Halldis Moren Vesaas

Halldis Moren Vesaas var født 18 november 1907. Hun vokste opp på en gård med mor og far og sine tre søsken i Trysil. Oppveksten hennes var preget av kulturelle interesser og trygghet. Vesaas hadde en kreativ barndom og var tidlig opptatt av teater og skuespill.

Vesaas var en av de første kvinnelige forfatterne og dikterne som gjorde noe annerledes. Hun skrev om forskjellige ting som det var vanlig på den tiden at kvinner ikke skulle snakke noe om. Slike ting som lyster, erotikk, følelser osv. Dette sjokkerte mange på den tiden hun levde og det var mange som ikke syntes noe om henne på den tiden. Likevel er diktene hennes veldig kjent og hun er en anerkjent forfatter i dag.

Her er et av de mange sitatatene av Haldis Moren Vesaas som sier noe om hvordan hun mente at mennesker skulle være mellom hverandre. Det lyder slik:

For er det grunn til å si noe godt til mennesker, så er det ingen grunn til å la være.
Mellom mennesker, -Halldis Moren Vesaas

Jeg likte veldig godt å jobbe på den måten. Man lærer fort og husker fort fagstoffet. Dette kan være litt vanskeligere hvis det er store prosjekter. Da er det noen ganger at alt går rett inn og rett ut. Jeg vil gjerne fortsette og jobbe på denne måten!

Dikt

Ferdaminne frå sommaren 1985

av Halldis Moren Veasaas

Vi har fått rom i 2. etasje
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.

Vi tar alltid heisen,

opp og ned

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderleg to-eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blinken det varar

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar det kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar?

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Dette diktet har jeg funnet i en bok som heter Ord om Kjærlighet. Boken fant jeg i en bokhylle som sto i huset mitt. Der var det veldig mange fine dikt, men jeg valgte dette diktet for jeg synes det var litt ekstra spesielt. Jeg har valgt meg ut et dikt jeg liker fordi det var en norsklekse vi fikk på skolen. Men ikke tro at det var en byrde for meg. Jeg liker faktisk dikt, vi har flere diktbøker i noen bokhyller som står i huset mitt, jeg har lest gjennom alle bøkene. Jeg synes dikt kan fortelle mye, ofte med få ord, andre ganger med mange ord. Noen ganger forstår jeg diktet første gang jeg leser det, andre ganger må jeg lese det et par ganger for å få noe mening ut av det. Og noen ganger må jeg lese det flere ganger, men jeg forstår ikke diktet i det hele tatt. Jeg vet ikke hvorfor.. kanskje det er meningen at noen mennesker skal forstå noen dikt og andre mennesker skal forstå andre dikt?

Uansett. Dette diktet er et dikt jeg forstår første gang jeg leste det. Men andre gangen jeg leste det forstå jeg det litt bedre. Jeg synes diktet er veldig beskrivende, og det er lett å kjenne seg igjen i følelsen som beskrives. Den lille følelsen som beskrives er et eksempel på små gleder. Små gleder blir i lengden store gleder. Derfor liker jeg diktet.